Foto av: Morten Torger Øritsland
Årets første ferie gikk til India, egentlig skulle turen legges til Nepal, men ...
- de drev og skjøt på hverandre der fortiden, og pga. streik ville det bli vanskelig å få fatt i drivstoff. Turen ble arrangert av Blazing trails.
Pga. omstendighetene måtte arrangørene legge opp en ny rute,
denne gangen i de Indiske Himalaya. Dette ble gjort på kort varsel, og iom. at
veldig mange av deltakerne hadde reist med dette selskapet før, hadde de et
svare strev med å lage til en rute som færrest mulig hadde sett før.
India, hva kan en si. For det første må man bare GLEMME alt man har lært på
kjøreskolen og i trafikken her hjemme, kanskje med unntak av et årvåkent
blikk..
Hele systemet baserer seg på hornbruk, det er din oppgave som
bilist/motorsyklist å advare andre om at du er i nærheten. ALLE lastebiler hadde
påskriften "horn please" bakpå. Speil blir overhodet ikke brukt, og som oftest
bare skrudd av eller lagt inn til siden. Kjører man i fjellet og skal rundt en
sving, tar man et par kjappe tut i hornet, dersom noen svarer rundt svingen tar
man det med ro, hvis ikke kjører man på.
I utgangspunktet er det venstrekjøring, men dette så ut til å være en regel de
ikke var spesielt nøye på.. Forbikjøring foretok man på begge sider, gjerne
flere i bredden.
Ganske spesielt å kjøre forbi en lastebil, en annen kjører forbi deg, og så
kommer det f**n meg 3 i mot som gjør det samme. Uansett hva man måtte tro, så
funker faktisk systemet veldig bra. Overraskende nok for en sivilisert
nordmann.
Rygging utgår med skyhøye kneløft, det skjer aldri, da står man heller i ro i en
halvtime..
Selve turen begynte i Delhi, dødsmaskinen tok oss via Schippol til Delhi. Takket
være nok mikkemusdrops fra en forståelsesfull lege gikk denne turen overraskende
bra. (Har flyskrekk, og kan alle aircraft disasterprogrammene på rams). KLM hele
veien (De er noen høye jævler de der hollenderne), utmerket onboard
entertainment og nok pils og Cognac av tvilsomkvalitet.
Etter noen kalde Kingfisher og en dårlig nattssøvn ble vi fraktet med buss i
maaange timer opp i fjellene til et nydelig hotell der syklene stod og ventet på
oss. Bare for å understreke poenget mitt med indisk kjørekultur, når vi hadde
stoppet for lunsj og bussen skulle ut på motorveien igjen, så kjørte sjåføren
likegodt MOT kjøreretningen siden han ikke hadde lyst å kjøre 2 min i feil
retning for å kunne snu forsvarlig.. Only in India. Som de sa, og jeg siterer: "Good
driver, good brakes and good luck".
Pga. sinnsykt skattenivå er 50(?) talls designete Royal Enfields det grommeste
du kan finne. Kickstart, 500 cc, 1 stk. sylinder og 20 hk (som ble til 5 lengre
oppe i høyden). Ble veldig imponert over hva de klarte, mer om det senere.. 26
sykler var med, følgebil for baggasje, 2 mekanikere og lege. Du tok det hele i
ditt tempo, ingen press.
MEN, i tillegg til den påståtte venstrekjøringen har syklenes fotbrems og gir
byttet side, og for liksom å sette kronen på verket er førstegir opp og resten
ned.. Needless to say, tåen min blir aldri den samme igjen, vi snakker
kjøttsår...
Når det gjelder ting på fire hjul er alt produsert på lisens i India, Maruti
Suzuki, Hero Honda osv. alt for å unngå den vanvittige taxen.
Har kjørt på det meste, fra nydelige svingete veier i regnskogen, til støvete
små veier, sinnsykt regnvær, og det vanskeligste, passere Rothangpasset tett
oppunder 5000m i snøstorm.. Forbremsen ble brukt 3 ganger i løpet av hele
ferien, da du aldri kunne stole på underlaget..
Kan ellers melde om fantastiske mennesker, smilende og bild alltid, uansett
livssituasjon. Kan varmt anbefales, bokstavelig talt, bikket 48 varme i Agra.
Ellers var tempen fin oppe i fjellene som vi for det meste oppholdt oss i,
enkelte steder var det direkte kaldt.
Glemte å snakke om blinklys og lysbruk.. Blinklys blir nesten ikke brukt,
bortsett fra store lastebiler som skal signalisere at du kan kjøre forbi, MEN,
av og til skal til til høyre og.. Litt risikosport. Følte de tok veldig hensyn i
trafikken oppe i høyden, ikke mer enn noen meter som skiller deg fra fjellveggen
og et høyst ufrivillig fall på flere hundre meter. Folk stoppet, slapp deg forbi
osv.
Lysbruk ble sett på som svært uhøflig. Selv om natten. Ikke det at pærene på
syklene virket heller da, etter time etter time på elendige veier. Nyrebelte er
å anbefale.
Du kommer raskt inn i kjøremønsteret, verre når jeg kom hjem, tok meg selv i og
kjøre ut gaten min på feil side av veien i høy hastighet med hornet klart.
For spesielt interesserte kan jeg nevne at India er fantastisk for de som velger
å leve som vegetarianer, utrolig mye veg mat der, selv om jeg absolutt er fan av
at det jeg spiser en gang gikk på 4 bein, må jeg innrømme at mye av vegmaten var
utrolig god! Litt skuffet over sterkheten på maten, selv om jeg spurte etter
spicy mat, så var den litt tam. Kanskje madammen har rett og at jeg ikke har for
mange smaksløker igjen.
Farten var stortsett veldig lav pga. føre og terreng, slapp fra "ferien" uten
velt, over halvparten av gruppen gikk på tryne en eller flere ganger. Fullt
kjøreutstyr var vi pålagt å ha på, noe jeg ikke hadde problemer med å
akseptere..
Hadde et par steder vi måtte krysse relativt strie elver, der gikk flere på en
smell, samt i snøen oppe i høyden. Verste var egentlig gjørmen.. Eller
motorveiene.. Der var tempoet høyt, samt at de kjørte som tullinger (sett fra et
vestlig ståsted), det var vel der jeg følte meg minst komfortabel..
Hadde en episode der jeg peiste forbi alle de andre som hadde stoppet for te,
hadde hatt en punktering og hang etter. Jeg dundret forbi 25 Royal Enfields
parkert på siden av veien, pga. jeg konset så sinnsykt om hva som skjedde langt
fremme... De måtte kjøre etter meg og hanke meg tilbake. Dagene var ganske
lange, som nevnt, du måtte konsentrere 100% hele tiden. Det tar litt på. Men når
du setter tennene i ølen om kvelden, er alt verdt det.
Har blitt fanget av kuflokker, nesten kjørt ned aper og holdt vikeplikten for
elefanter. Hester, hunder og Gud vet hva i veibanen.
Har fått oppleve SINNSYKT mye, og det var en helt fantastisk "ferie".