Å være synlig tilstede i lokalsamfunnet, som edru voksne, på steder der ungdommen ferdes. Å skape naturlige samtalesituasjoner, og via dette overføre verdier, holdninger og kontakt mellom generasjonene. Gi nødvendig hjelp til de som trenger dette og/eller ber om det. Videre formidle kontakt til hjelpeapparatet i de tilfeller det trengs. Det skal utvises skjønn, medmenneskelig ansvar og omsorg i slike situasjoner, også i forhold til taushetsplikt ved formidling av opplysninger til tredje part Natteravnene skal i størst mulig grad søke samarbeid med det offentlige forebyggende hjelpsapparat så som politiets forebyggende tjeneste, barnevernet, sosialtjenesten, fritidsklubber, skolen og eventuelle andre instanser.

Natteravnene bør søke samarbeid med frivillige organisasjoner, foreldregrupper, FAU, næringsorganisasjoner og ellers andre man finner det naturlig å samarbeide med. Natteravnene er ikke en medlemsorganisasjon, men et frivillig tiltak drevet av forskjellige organisasjoner og enkeltindivider med det felles mål å skape tryggere oppvekstvilkår for barn og unge på tvers av alder, livssyn og yrke. Natteravnene finansieres ved gaver og sponsorstøtte. De enkelte natteravngrupper kan ikke sette i gang pengeinnbringende aktiviteter som konkurrerer eller går ut over andre Natteravngrupper. Pengeinnbringende aktiviteter skal, hvis disse gjennomføres, ha en høy etisk standard som er i samsvar med den frivillige innsats vi står for. Natteravnene har et rådgivende organ, Råd for Natteravnene, som velges ved den årlige natteravnkonferansen. Det utarbeides egne retningslinjer for rådet. I tillegg til denne listen dukker det stadig opp situasjoner som gjør at Natteravnene må ta stilling til spørsmål og valg som punktene over ikke gir noe svar på. Det er derfor viktig at Natteravnene i enhver situasjon bruker sunn fornuft og god dømmekraft. Alle som vil være med å kjøre natteravn må være fylt 20 år.

Skape trygghet for alle
Natteravnenes mål er å skape trygghet for alle i lokalområdet, spesielt for ungdom som er ute om kvelden og natten. De skal derfor være synlige og observerende, uten å virke truende - de skal bistå der de kan. Trenger de det skal de tilkalle profesjonell hjelp, for eksempel fra politiet. Natteravnene skal aldri gripe inn i hendelser av kriminell karakter, men skal melde dette til politiet. Det er derfor viktig å ha et godt samarbeid med det lokale politi. Natteravnene må også være forberedt på å la seg avhøre dersom man har sett noe som politiet vil ha nedtegnet i en vitenforklaring. Kommer en ut for episoder hvor liv og helse er truet skal man vurdere situasjonen nøye før man griper inn. Bruk sunn fornuft. Bare tilstedeværelse av Natteravner roer som oftest situasjonen. For å kunne ha en beroligende effekt på nærmiljøet er det viktig at en Natteravn ikke er oppfarende, aggressiv, eller har skjulte fordommer. Det er viktig at Natteravnene fremstår som gode eksempler for barn og unge.

Rusfri
Natteravnene skal på vandringene være rusfrie. Dette er et absolutt krav. Natteravnene skal forholde seg til de samme regler for rusmidler som man har på en arbeidsplass. Selv om Natteravnarbeidet er basert på frivillighet betyr ikke dette at man kan møte opp påvirket, eller drikke alkohol under vandringene. Det er en selvfølge at andre rusmidler heller ikke er tillatt.

Adferd
Hvis en person i gruppen har en adferd som skaper konflikter med andre i gruppen eller opptrer konfliktskapende ovenfor barn og ungdommer bør styret i Natteravngruppen ta dette opp umiddelbart, og vurdere om vedkommende bør ekskluderes.

God lytter og observatør
Natteravnene bør alltid gi seg tid til å lytte og snakke med barn og unge, men på deres premisser. Direkte rådgivning til dem bør overlates til barnas foreldre, eller profesjonelle innen barnevernet eller lignende.

Hjemtransport
Natteravnene skal aldri alene tilby hjemtransport til barn og unge i sine egne biler. De skal heller aldri forlate gruppen for å følge noen hjem alene. Natteravnene skal aldri låne bort penger. Dersom det er en jente eller gutt som ikke ved egen hjelp klarer å ta seg hjem, skal Natteravnene kontakte venner eller familie som kan hjelpe. Bruk mobiltelefonen.

Ikke "reservepoliti"
Det er viktig å huske på at Natteravnene alltid ravner ute i gatene - aldri inne der hvor ungdom morer seg på diskotek, på skoledans eller lignende arrangement. Hvis ungdommen føler seg overvåket kan dette virke mot sin hensikt.
Natteravnene skal ikke opptre som et "reservepoliti", men være en trygghet for de unge, og være der for dem når de behøver det.

Taushetsplikt
Helt siden den første Natteravngruppen ble opprettet i 1990 har det vært debatt rundt spørsmålet om Natteravnenes taushetsplikt. I de etiske reglene gjengitt i punkt 6.0, "Natteravnens mål og normer", har Natteravnrådet vedtatt en rekke punkter som skal følges av gruppene, og denne inneholder svar på noen av spørsmålene angående rammene for taushetsplikten. Rådet har ikke utarbeidet et eget skjema for taushetsplikt til bruk for Natteravnene da de ikke kan pålegges dette juridisk. Natteravnvirksomheten er ikke underlagt loven om taushetsplikt som beskrevet i lovverket. Det vil imidlertid være naturlig at hver enkelt Natteravngruppe innehar en "moralsk taushetsplikt". Dette fordi vi mener det er av stor betydning at de unge kan stole på Natteravnene. Som utgangspunkt har Natteravnene en selvpålagt (moralsk/etisk) taushetsplikt når det gjelder det de ser og hører på vandringene. Hver enkelt gruppe kan selv utarbeide eventuelle retningslinjer knyttet til spørsmålet om taushetsplikt for sine Natteravner Det skal tas hensyn til ungdommenes interesser i vurderingen av hvilke opplysninger Natteravnene skal gi videre. Som tidligere nevnt skal Natteravnenes loggbøker ikke inneholde navn på personer Natteravnene har vært i kontakt med på sine vandringer. Dette er for å beskytte disse. Hvis Natteravnene blir kjent for ukritisk å gi ut opplysninger om sine observasjoner vil hele bevegelsen få et troverdighetsproblem. Spesielt gjelder dette enkeltsaker hvor ungdom betror seg til en Natteravn. Dette er for å beskytte de unge, og det er også viktig for Natteravnenes arbeid at de har de unges tillit. Denne tilliten blir fort borte hvis ungdommen får inntrykk av at Natteravnene bare er der for å kunne rapportere det som blir sagt og gjort. Hvis en Natteravn får kjennskap til opplysninger som han/hun er usikker på om bør rapporteres til for eksempel kommunalt hjelpeapparat eller politiet, skal Natteravnen spørre den som kommer med opplysningene om lov til å gjøre dette. Det skal også diskuteres med de andre ravnene før han/hun foretar seg noe. Natteravnene skal først og fremst verne om personen saken gjelder.
De aller fleste Natteravngruppene har et nært samarbeid med det lokale politi. Begge parter drar nytte av et slikt samarbeid, og Natteravnrådet og Vesta oppfordrer til dette. Natteravnene har vitneplikt i straffesaker. Det understrekes at dersom Natteravnene på sine vandringer oppdager noe som er klart lovstridig skal de alltid melde fra til politiet om dette. Dersom Natteravnene innehar opplysninger som politiet mener de kan ha nytte av for å løse en kriminalsak, skal denne overleveres politiet. Det kan være en god idé for Natteravngruppene å kontakte det lokale politiet før de lager et skjema om taushetsplikt for sine ravner.

Hovedsamarbeidspartner Vesta Forsikring
Ved inngåelse av en hovedsamarbeidsavtale forplikter både Natteravngruppene og Vesta Forsikring seg til å bidra, hver på sin måte, til at Natteravnene skal fungere best mulig. Forpliktelsene er listet opp i hovedsamarbeidsavtalen, som er undertegnet av direktør Erik Brekke i Vesta Forsikring og Natteravnenes kontaktperson eller leder, og som begge parter skal ha et eksemplar av.

Målgruppen
Natteravnene ønsker å være der for barn og ungdom som er ute om kvelden og natten. Hos denne gruppen ønsker ravnene å gi hjelp til dem som behøver det, om problemet er fysisk eller psykisk. I slike situasjoner skal det utvises skjønn, medmenneskelig ansvar og omsorg. For de barn og unge som gir uttrykk for at de ønsker det, skal Natteravnene formidle kontakt til hjelpeapparatet. Natteravnene ønsker ved sin tilstedeværelse å formidle verdier og holdninger til barn og unge. Dette skal gjøres ved å være til stede der de unge er, og skape kontakt mellom generasjonene. Natteravnenes virke kommer også flere til gode. Ved å være ute og ravne kveldstid gjør de det tryggere for alle å bevege seg ute i nærmiljøet om kvelden, ikke bare de unge. Mange steder får Natteravnene beskjed fra det lokale politiet at det er roligere når de er ute og ravner. Det viser at også politiet har nytte av at Natteravnene er ute, og det er viktig at det er et godt samarbeid mellom disse to gruppene. Natteravnenes tilstedeværelse sparer også næringslivet, og det offentlige, for utgifter blant annet ved å hindre hærverk. Dette kan gjøres ved å være synlig. Ungdommene får andre ting å konsentrere seg om når Natteravnene er tilstede. De har mulighet til å snakke med en voksen dersom de har behov for det.

Samarbeid med offentlige og frivillige instanser
Natteravnene skal i størst mulig grad søke samarbeid med det offentlige forebyggende hjelpeapparat slik som politiets forebyggende tjeneste, barnevernet, sosialtjenesten, fritidsklubber, skolen og eventuelle andre instanser. Natteravnene bør i tillegg undersøke muligheten for samarbeid med frivillige organisasjoner, foreldregrupper, FAU, næringsorganisasjoner og ellers andre man finner det naturlig å samarbeide med. Natteravnene bør ha en liste over sine samarbeidspartnere, og deres adresser og telefonnummer lett tilgjengelig. Det kan bli behov for å kontakte en av dem under ravning. Mange grupper mottar også støtte fra det lokale næringsliv. Dette skjer i form av økonomisk støtte, og bevertning. Noen steder får ravnene et gratis måltid når de er ute og ravner, mens andre grupper får rabatter. Det er jo i alles interesse at nærmiljøet er trygt, og dette bidrar Natteravnene til.