|
EN LITEN HISTORIE AV TOM "DØKKEN" JONHSEN Hei sveis ! Tenkte jeg skulle sende noen ord til klubbsidene våre, vet ikke om det er noe og bruke, men tenkte det kunne fylle på litt om det skulle være av interesse. Leste på "dolle" sine sider om hvordan han fikk sitt kjærkomne prosjekt (les sykkel) til byen, og fikk med dette litt inspirasjon om å fortelle om hvordan jeg stumpet over mitt "spetakkel". Det hele begynte en vår dag i 2002, da en bekjent av meg som driver og kjøper og selger div. biler og båter kom dragenes med en motorsykkel (en honda cb 1100), som han vurderte og kjøpe, for å selge igjen av en kar nede i fra Stord. Han håpte på at Stordabuen ville bytte sykkel mot en bil han hadde på lur, kanskje med et lite mellomlegg? Men nei, ikke søren om de ble enige! Dette til tross for div prøvekjøringer, pruting, og sakelig/usakelig argumentasjon mellom partene. Dette resulterte i at undertegnede ble dradd inn i diskusjonen (en meget morsom så dann), hvorpå partene fòr hvert til sitt med uforrettet sak. Imidlertid hadde min bekjente satt seg fore at han skulle få fatt i en cb 1100 for den summen han mente at Stordabuen burde akseptere, og slik ble det! Jaggu meg fikk han ikke fatt i en cb, og godt gikk den og! Så, etter et par prøveturer av undertegnede var mc feberen atter tent (etter 17 år uten mc). Og så, -- i et svakt og opprømt øyeblikk ble utfordringen slengt ut, som en sleivete utfordring, til min skrytende mc kamerat, : Skaff meg en mc i god stand, til samme pris som den du fikk tak i, du som skryter av at du fikser alt. Dagene gikk og tankene om egen mc forsvant, så ……..- Plutselig ringer telefonen, halloien dø! Eg har funne en sykkel te deg! Hva ? Øøøøøøø?! Sykkel? Jøss! (første tanke, ka kostar han), Stemmen i telefonen : Kom ut her så stikker vi å ser på han! Nå ble det plutselig armer og bein! Oi, hva sier jeg til min bedre halvdel? Synes allerede jeg hører stemmen: motorsykkel, nå, du kjøpe, hva?!! Pytt, pytt! Lett opprømt og eplekjekk, fant jeg ut at jeg fikk ta en ting av gangen, først fikk jeg ta en titt på spetakkelet, og finne ut om dette var noe å ha. Etter en kjapp konsultasjon med selger på tlf. fant jeg ut at dette kunne det være et greit "stykke mc" til å prøve seg på. Så, med ny innkjøpt hjelm, og sommerfugler i magen for vi av gårde for å hente "vidunderet". På en nærliggende p-plass hadde vi avtale om å møte selger, for å få en guidet kjøretur til dit sykkelen sto. Etter en hastig høffelighets hilsing, bar det av gårde, rundt div. svinger opp og ned bakker, til et vi sto på en gårdsplass foran et hus, og endelig, der sto den ! Første kommentaren fra kompisen min var
: Helvete, det è jo en purkesykkel, jo
!! Da selger mente at sykkelen var uten forsikring, ble det ingen lang prøvetur første kvelden, så denne ble benyttet til å studere "vidunderet" og fremtidig planlegging av turer. Morgenen etter, ble dagens andre gjøremål (det første var å stå opp), å ringe div forsikringsselskap for å få pris på forsikring. Da dette var gjort bar det av gårde til verkstedet på jobben, hvor sykkelen hadde overnattet, for nå var jeg klar som ett egg, solen skinnte, og jeg var i siget! Den første som ble "plaget" var selvfølgelig ham med 1100`n, Kom igjen, opp og hopp, her skal vi på tur (aldri sur), vet du! Mitt humørfyllte, engasjement, smittet ikke helt, slik jeg hadde tenkt, men dog, etter div, trusler om alt fra svartedauen til marsboere fikk jeg ham ut av dynefjørene og ut på veien. Kanontur! Fint vær, og mobilen avslått! Dette var rene ungdoms kilden for far! Men måtte nok erkjenne at jeg var blitt "litt" stivere enn sist jeg kjørte egen sykkel, men hva kan man vente etter 17 års mc avbrudd. Så, på vei mot Åsane skjer det! Siger forbi bilene på motorveien og er akkurat kommet opp på siden av en diger Mercedes, med en "middelaldrene bankdirektør" bak rattet, sittende og skravle i en håndholdt mobiltelefon, så ser han meg i sideblikket. Du skulle sett reaksjonen! Så at han bannet! Faen!!!! Stakkaren tror jeg er politi! Jeg begynner og le. Kan ikke hjelpe for det, men han ser utrolig vittig ut der han sitter med hvit skjorte, med lysende grønne knapper på magen og ser uskyldig ut! For ikke å snakke om telefonens laderkabel som stikker opp av skjortesnippen og ned i sigarett tenneren. Ler så jeg rister, og kjenner at jeg må komme meg videre før jeg får helt latterkrampe i magen. I ettertid kan jeg bare bekrefte at dette er en sykkel som gir meg en dobbel kjøreglede, med mange artige episoder i trafikken, samt frihetsfølelsen som man har på 2 hjul. Hilsen "Døkken"
<<...>>
|
|
|
|
KRISEN Av Frank "dolle" Bolstad Førtiårskrise hva pokker er det for noe tull, har jeg tenkt mange ganger, helt til jeg oppleve den selv. Jeg vet ikke hvor den kom fra, den bare var der en dag, noen uker før jeg fylte førti. Jeg ble plutselig grepet av en intens trang til å skaffe meg en MC, og begynte å surfe på nettet for å finne meg en, jeg fant flere men økonomien tillot ikke noe kjøpgilde av dette slaget. Alt jeg kunne gjøre var å vente og fortsette å holde utskikk etter noe som kunne være overkommelig med lommeboken min. Den ene måneden etter den andre gikk uten at ting endret seg, sommeren kom og det var tid for ferie. En ferie min samboer og jeg hadde lovet ungene, og som kostet en gammel Goldwing og vel så det, men jeg hadde ikke samvittighet til å skuffe dem. Jeg hadde vel aldri fått lov til det heller av min samboer, for da hadde hun slått meg med noe hardt i hode og vel så det. Ferien var grei den, men jeg kunne jo kjøpt nesten to motorsykler for pengene. Vel hjemme igjen var det bare å
bøye nakke, sitte skuldrene i åket, og begynne på skolen igjen, 2.klasse på
Høyskole i Bergen, linje for bygg ventet. Da skjer det, jeg fikk noen uventete
midler og hadde plutselig råd til å kjøpe den sykkelen som jeg hadde gått og
drømt om. Drømmen jeg hadde hatt siden jeg solgte en helt maken i begynnelsen av
80-årene. I August 2002 reiste jeg med
flaggruten fra Bergen til Stavanger for å se på en Goldwing 1979 som var for
salg der. Turen til Stavanger tok minst en evighet og enda litt til, jeg hadde
utstyrt meg med en bok for å ha noe å fordrive tiden med, det var ikke mange
sidene jeg klarte å lese før tankene begynte å vandre, har i dag ingen erindring
om hva jeg leste og utsikten var jo "så" innterresang. Vel jeg var
omsider i Stavanger, stod på kaien i lett regn og speidet etter selgeren som jeg
skulle møte, der var ingen. En røyk ble fyrt opp mens jeg ventet og tenkte på om
turen hadde vært helt forgjeves. Der, der var han, jeg fikk øye på han, komme
glidende gjennom det som kanskje kalles for rushtrafikk i Stavanger, han svingte
inn på kaien og parkerte. Jeg gikk bort for å hilse på og for å presentere
meg. Etter litt MC prat var det tid for å prøvekjøre vidunderet, regnet som under vår samtale hadde opphørt, startet nå igjen, selvfølgelig måtte det regne nå som jeg endelig skulle få 1000cc opp mellom beina. Følelsen av gli bortover veien var fantastisk, men vent nå litt, hva er dette? motoren går ikke helt slik som den skal, den tuller seg på lavt turtall men går fint når jeg dra på litt. Vel tilbake blir jeg beroliget av selger som sier at forngasserne trenger litt justering. Sykkelen har noen sår her og der, men hva kan en forvente av en sykkel som er 23 år gammel. Enkelte deler er blitt skiftet ut med deler som ikke er originale, jeg bestemte meg der og da for å prøve å få den mest mulig tilbake til originalen. Kontrakten ble skrevet på ett ark som vi bomma til oss i avgangshallen til Flaggruten og med en lånt penn, og mens selgeren som heter Steinar skrev bevilget jeg meg en bedre middag bestående av pølsebuas hovedmeny, en hotdog med alt på. Vi hadde bare et ark så kontrakten ble hver sin del av et A4 ark, jeg har vel aldri kjøpt noe som helst på et så tynt grunnlag. Med kontrakten på lommen og med en selger som tok et vemodig avskjed med sin kjære ved min side, dro jeg på meg ”vestlandsbunaden”. Jeg var klar for å kjøre ”gullet mitt” hjem til Bergen. Og etter en vei beskrivelse fra Steinar la jeg i vei, obs jeg trenger jo bensin. Jeg svingte inn på første bensinstasjon, tanken ble fylt opp og bensinen betalt, endelig klar for å komme meg av gårde. Turen var helt konge, følelsen av frihet var berusende, det var julekvelden og bursdag på en og samme dag, jeg tror politiet måtte brukt en tanks for å stoppe meg om de hadde villet. Det er lenge side jeg har kjørt Stavanger - Bergen, ikke siden tidlig på 80 tallet har jeg kjørt denne strekningen. Veiene her har de siste årene gjennomgått en oppgradering, ferger er blitt erstattet med undersjøiske tunneler og veier blitt endret, så lite kjennskap hadde jeg til veien at jeg klarte å kjøre meg bort og måtte spørre noen langs veien for å få nye instrukser om hvor jeg skulle kjøre. Det regnet hele veien, men hva gjorde vel det, jeg kjørte jo motorsykkel igjen og at på til min egen. Turen tok litt lenger tid enn beregnet, takket være en omvei på 6 mil, neste gang tar jeg med et kart uansett hvor jeg skal, og uansett hvor godt kjent jeg mener jeg var den gangen for lenge side, for det var den gangen jeg var aktiv og kjørte en del på treff, det har rent mye vann i havet siden den gang, og må nok belage meg på å lære veien på nytt å kjenne. Jeg kom hjem våt, kald og med et stort glis om munnen, og tenkte at om det noen gang skulle bli snakk om å selge denne sykkelen, ville det bli over mitt lik, den skal ikke selges, den skal arves. |
|
|