Med cross-sykkel på Zanzibar

Eli Gunnvor Grønsdal

Etter å ha deltatt på klubbens ”Kjøreutviklingskurs for jenter” hadde jeg erværvet så stor selvtillit at da jeg ankom den afrikanske øyen Zanzibar ringte sporentreks den eneste utleier av MC på hele øyen, Alley Keys, og ba om å få leie en sykkel egnet for sand, stein og glatte berg. Tiden var inne for å kjøre offroad.

Den godeste Alley ankom hotellet jeg bodde på. Han såg på meg og spurte:

”hvor er sjåføren?”. Jeg lo og pekte på meg selv. Han kikket skeptisk på meg. På den muslimske øyen Zanzibar kjører sjelden kvinner bil og i hvert fall ikke motorsykkel. Jeg hadde heldigvis et bilde på mobilen, av meg selv på Shadow`en, her hjemme. Han nikket og kjørte avgårde for å plukke opp en Honda 250 cross. Jeg har ikke verdens lengste bein, så da jeg klaget at sykkelen var for høy, svarte han: ”Et øyeblikk”, så forsvant han. Han kom tilbake med samme sykkel og etter at dette hadde skjedd tre ganger, skjønte jeg at det ikke fantes andre alternativ. Han foreslo at jeg kunne hive en person bakpå eller ”hva med litt bagasje”, som han sa.....jeg hadde verken en annen person eller bagasje, så her var det bare å gi gass og plassere beina på fothvilerne.

Hjelmen

Hjelmen jeg fikk utlevert hadde ikke engang vært godkjent for tråsykkel her hjemme. Den ble hengende bakpå hodet som en vindfanger og i det jeg forlot Alley hører jeg han rope: ”Husk det er venstrekjøring!!!”. Som om jeg ikke hadde nok å tenke på!!!

Fløyt!

Langs veien gikk ikke bare barn og voksne, men okser, geiter og esler. Trafikkbildet er helt vilt og langs veikanten sitter kvinner og barn og selger alt fra tomater til gamle dekk. Som gående er du null verdt. I grunnen heldig for meg som hadde nok å forholde meg til. Når du kjører forbi (alt som beveger seg) er det bare å fløyte!! Så det fløytes hele tiden, på alt og alle!!

Sur sykkel

Da jeg endelig hadde kommet ut av Stown Town, som er hovedstaden, stoppet sykkelen både titt og ofte og i starten hadde jeg hverken teknikk eller krefter til å kicke den igang, så da måtte hele landsbyens menn (barføtt) trå til!! de gjorde sin ære i å skulle starte holken av en sykkel og trødde til så hele greien ble sur. Så måtte jeg stoppe dem....og mens vi ventet at sykkelen atter igjen skulle la seg starte sto de rundt meg og glodde på denne hvite kjerringen, alene og langt uti bushen på MC hun ikke engang kunne klare å starte!! Det var da jeg skjønte at her MÅTTE jeg klare å kicke!! Jeg trødde til av alle krefter og joda......holken startet. Så måtte de barføtte bushmennene holde sykkelen mens jeg klatret opp og gav gass....til alles store jubelrop!! (dette skjedde i landsby etter landsby

Satt på tanken

Da jeg endelig kom til sørkysten trodde jeg ikke mine egne øyne med hensyn

til hva de kalte VEI!!! det var dyp sand, spisse steiner og plutselig sto du

på berg!! jeg var ikke høy i hatten, men hva skulle jeg gjøre!!! det var

bare å gi gass så sanden sprutet!!! jeg satt omtrent oppå tanken og holdt

meg fast med beina!! og tro det eller ei: jeg veltet ikke EN gang!! og etter

en uke kunne jeg meldt meg på Paris - Dakar!! (trodde jeg)

Jeg brukte alle teknikkene jeg hadde lært på jentekurset og det funket også på sand!!

Et jævlig hull

En dag kom jeg kjørende i rundt 80 km på den kilometer lange sandstranden og DER var det pluteselig et jæææævli hull foran meg (de jævla ungene skulle vel grave seg til Norge tenker jeg...) og DA var det å se LANGT frem som om ikke hullet fantes!! (som jeg hadde lært på Sotra!!)  og joda....det virket på Zanzibar også!!

Jeg omtrent fløy over hullet og endte dit hvor jeg såg!! på andre siden!!

på to hjul!! Min venn, Jeffrey som satt bakpå på sine bare bushføtter, mistet et øyeblikk fotfeste men hang fremdeles med.....

Jeg har hatt et fantastisk opphold på Zanzibar! Den hviteste sand dere kan tenke dere, det mest turkise hav dere kan drømme om og den farligste MC tur jeg noen gang har vært på!! Men verdt det?? JA!! Anbefales på det sterkeste!!!