Trollrally 2007.

Med en heller våt tur hjem fra trollrally 2006 friskt i minne, og den dårlige sommeren i år, er det ikke rart at det ble få fra Bergen som tok turen over fjellet

Ettersom jeg har bodd på jobben denne sommeren, og endelig hadde fått meg fri, var jeg like vel fast bestemt på å ta turen. Etter mye mas rundt i klubben fant jeg endelig turkamerat. Thomas. Han var også gira på å dra ned til treffet, og vi ble enige om at turen måtte gjennomføres, samme søren hva været ble.

De dype skoger i Fyresdal, here we come!

Avtalen ble oppmøte Hulen fredag kl. 09.00. Sjekket nettsiden, og det var lagt ut melding om at andre også skulle bli med. Frisk og freidig utenfor hulen, klar som et egg og med nyinnkjøpt mc som skulle testkjøres på langtur for første gang.

Skuffelsen ble derfor stor da jeg var den eneste som møtte opp. Til tross for fint vær (i alle fall opphold)…. Pip. Der kom det melding fra Thomas. ”Klarer ikke nå det til 09. Satser på kl. 10 i Arna.” Ja vel, tenkte jeg. Ventet til halv ti. Kanskje noen andre hadde forsovet seg og dukket opp i siste liten, men nei.

På Øyrane torg i Arna møtte jeg en våken og klar gjeng fra Klikken. De var alle friske og raske, klare til å dra. Siden jeg ikke visste når Thomas kom, ble vi enige om at de bare skulle kjøre, så ville vi sikkert ta dem igjen innen ferja til Utne.

Klokka tikket. Jeg fylte bensin, kjøpte lommelykt. Ingen Thomas. Gikk på do. Okay. Nå var klokken halv elleve. HVOR ER FYREN? Jo da. Der kom han. Han hadde tilfeldig vis sjekket teltet før avreise, og funnet ut at han manglet overteltet. Dette hadde han etter mye om og men funnet i bod nummer to, heeelt underst.

Så glad for at han kom, at han ble tilgitt på stedet (og selv er jeg en vimse, så egentlig hadde jeg største forståelse for hele greia).

Endelig på veien. Etter hvert som vi slukte mil, ble bare været bedre og bedre. Vi mistet ferja til Utne med noen minutter. Gjorde ingen ting, for da fikk jeg meg en frokost og en kopp kaffe. På andre siden var det bare å kjøre videre, i stadig finere vær. Derfor gjorde det ikke noe at det var omkjøring over fjellet, da tunnelen over Haukelifjell var stengt. En bedagelig og fin tur med gode pauser. Det er jo selve kjøringen som er greien? Ikke sant? Tok til og med en liten ekstratur før vi kom frem til Dalen. Det er jo viktig å få flest mulig kilometer under beltet (les: siden vi ikke hadde noen gamlinger med oss som kunne vise veien, måtte vi gjøre noen egne erfaringer).

Da vi kom frem til treffet prøvde vi å finne Klikken. Ikke noe hell. Treffet er stort. Etter litt sondering av terrenget fant vi en passende leirplass. Da vi endelig hadde parkert og lasset av telt og greier fra syklene, fant vi ut at vi hadde plassert oss midt i leiren til Holy Riders. Jaja. Greit å kunne ha et ”stille sted” å trekke seg tilbake til når festen var slutt. Dessuten hadde de et stort flagg midt i veien omtrent der vi hadde teltet i lia. Passende når skal finne teltet sitt på morgenkvisten (ikke sant, Thomas?).

Etter at alt var oppe av telt og greier, var det bare å sette seg ned i lyngen og nyte synet av sykler, telt og mennesker. Da smakte øllen utrolig godt. Resten av kvelden husker jeg ikke så mye av, bortsett fra at vi var borte i leiren til Klikken for å grille pølser på bålet deres, og så gikk for å høre bandet som spilte. Sovnet med beina utfor teltduken og med skoene på. Tegn på en vellykket kveld!!

Dagen etter gikk vi glipp av frokosten (sov til 13.00). Da var det bare å sette seg borte hos Klikken for å vente på at grillene skulle fyres opp. De var allerede gode i gassen, og satt nede på standen. Etter en stund tok sulten overhånd. Vi fikk oss en burger og tuslet tilbake til teltet. Der hadde vi fått noen nye naboer. Helt greit, for de hadde med seg sambocca og delte villig ut (jummy. Smaker godt!!).

Trollrally skryter fælt av alle lekene de har på lørdagen. De reklamerer både med kassestabling, rodeo okse, motorkasting og tautrekking. Av en eller annen grunn får jeg kun med meg kasse stablingen (slik var det også i fjor). Har enda til gode å se resten av lekene.

Etter dette bar det tilbake til leiren. På tide med noe mat. Resten av pølsene fra i går! Etter vi endelig fikk fyr i engangsgrillen (tror en av våre nye naboer hadde pyromane tendenser), smakte det fortreffelig med pølser. Og mer sambocca. Grillen ble etter hvert til et større bål (jepp, definitivt pyromane tendenser!!) og vi pratet, drakk og koste oss. Undertegnede slang litt med leppa og endte i lyngen for å ta en sportslig utfordring. Rævkrok!  Et sterkt konkurranseinstinkt til tross, jeg lot konkurrenten vinne, ellers ville han fått mobb fra kameraten i et halvt århundre etterpå.

Resten av kvelden gikk med til å danse, drikke og treffe folk. Et veldig hyggelig treff, med mange hyggelige folk. Denne kvelden klarte jeg å lande i soveposen min, og fikk av meg skoene.

Neste morgen våknet jeg tidlig. Fikk meg frokost, for så å konstantere at det ble for mange prosenter kvelden før, til å kunne dra før utpå dagen (glad for at vi ventet, for polisen stod klar med måleapparatene).  Hele plassen ble etter hvert ryddet for telt og sykler, og vi fant ut at det kanskje var på tide å tenke på returen

Vi pakket syklene og kjørte ut fra campen. Unge og lovende som vi er, ble vi nok litt blendet og kjørte mot skyfri himmel. Etter noen kilometer skjønte jeg at dette var feil vei. Da var det bare å krype til korset og snu. Vi skulle andre veien. Mot skyene. Vi klarte heldig vis å komme oss til Haukeli før det begynte å bli utrygt. Etter de første tunnelene over fjellet var det et faktum at regndressen måtte på. Etter dette blåste det og regnet litt, men vi klarte oss rimelig bra. Helt til vi landet på Torget i Bergen.

Ti minutter etter ankomst plasket det ned…. Snakker om timing.

Maj Cecilie